Visse forhold i idretten synes å disponere for eller medvirke til at noen utøvere utvikler spiseforstyrrelser. I idretter der lav fettprosent eller kroppsvekt er sentralt finner vi flere med forstyrret spiseatferd sammenliknet med idretter hvor vekt og tynnhet er mindre sentralt. I en undersøkelse (Sundgot-Borgen og Torsteveit 2004) med kvinnelige landslagsutøvere viste resultatene at 20 % av de kvinnelige eliteutøverne hadde en eller annen form for spiseforstyrrelse, mens dette tallet var 9 % i en kontrollgruppe med ikke-konkurranseaktive kvinner. Blant konkurranseaktive gutter var tallet 8 % ("Spiseforstyrrelser i idretten" av Sundgot-Borgen et al i Tidsskrift for den norske legeforening 2004).

Spiseforstyrrelser betyr å ha et forstyrret forhold til mat, kropp, vekt, følelser og relasjoner. 

Som idrettsutøver bør du ha et bevisst forhold både til hva du spiser og til kroppen din, men hvor går grensen til at forholdet til mat, kropp og vekt blir sykelig? Dette spørsmålet finnes det ikke noe fullgodt svar på. Det vi vet er at overgangen mellom det som er "normalt" og det som er "sykelig" ofte er flytende, og at det er bedre å ta tak i ting tidlig enn å vente for lenge.

Disse sidene fokuseres på det idrettsspesifikke ved spiseforstyrrelser. Her kan du finne relevant informasjon om du er utøver, trener, forelder eller andre. Vi snakker om "jenteidrett", men vi ønsker å poengtere at mye av informasjonen vel så gjerne gjelder gutter.